Toppmoderne og en motor for arbeidslivet i regionen.
Det er det Salmars anlegg på Senja er. Det må være lov å kalle det splitter nytt fortsatt; 5. november 2021 ble første fisk kjørt gjennom anlegget, som for alvor svingte seg med full produksjon på sommerstid i fjor.
Det var dette NNN-arbeideren opprinnelig inviterte seg oppover for å snakke om: Den nye fabrikken. Milliardinvesteringer, arbeidsplasser og framtidshåp. Produksjonsrekorder som kollegaene lenger sør bare kan drømme om. Vi skulle snakke om måten Karoline Hansen, som aldri hadde rørt en laks for halvannet år siden, har klart å bygge en klubb, uten erfaring som tillitsvalgt. Om ledelsen som aktivt gikk inn for at det ble danna fagforening på huset. Om trimrom og trivsel og satsing på at alle sier hei til alle.
FULL KONTROLL: Det er mange sensorer og skjermer på Salmars nye anlegg på Senja. Her er det fôring av lokaliteter langs hele kysten i Nord-Norge som utføres fra Senja.
Erlend Angelo
Men i disse dager glir samtalen veldig fort over på lakseskatten som har vært mye omtalt både i og utenfor næringa.
Nå som barnesykdommene stort sett er over på det råflotte og gjennomdigitaliserte anlegget, var planen å innføre flere skift og flere linjer. Men så kom en liten ting kalt grunnrenteskatt for havbruk. Eller bare «lakseskatten». Og vipps ble det ansettelsesstopp. Nå er framtida usikker for Salmars Senja-satsing.
Ikke permittert – men …
– Vi er heldige som ikke er permittert og kan gå på jobb, konstaterer klubbleder Hansen. Hun har allerede rukket å få organisert 80 av sine kolleger. I fjor vokste klubben med 20, målet er minst det samme i år. Potensialet er rundt 200.
HJØRNEKONTORET: ... som ikke helt er et hjørnekontor, men som kanskje er det fagforeningskontoret i Norge med finest utsikt? Uansett, klubbleder Karoline Hansen håper hun får flere kolleger når bråket rundt lakseskatten har lagt seg.
Erlend Angelo
Men da må hun kunne bruke tida på det, og ikke på permitteringsvarsel, Nav og næringspolitikk. For det har blitt litt for mye av det siste halvåret.
Riktignok ble permitteringene av cirka 100 ansatte aldri igangsatt. Men det kommer i hovedsak av at flere konkurrenter har permittert hos seg og sendt fisken videre til Salmar-anlegget på Senja heller. Salmar-kollegaene på hovedanlegget på Frøya er i hovedsak delvis permittert og merker derfor lakseskatten på kroppen i større grad.
Men det kan fort krype opp hit til Senja også.
FORSIKTIG OPTIMIST: Fabrikksjef Jørn Tore Fjellstad vil gjerne følge planen om å oppbemanne framfor nedbemanning, som kan bli en konsekvens av lakseskatten.
Erlend Angelo
– Vi vet jo ingenting om hva som kommer fortsatt. Det er et så slett politisk håndverk at det er til å grine av. Jeg er så naiv at jeg tror at dette ordner seg på en grei måte. Men i verste fall må vi nedbemanne på videreforedlingsdelen. Arbeidsplassene blir bare sendt til utlandet. Du kjenner på det ansvaret når du har ansatt så mye folk, sier fabrikksjef Jørn Tore Fjellstad.
Betaler gjerne
NNN-arbeideren har skrevet mye om lakseskatten tidligere, men oppsummerer det kjapt: I september lanserte regjeringa en grunnrenteskatt for havbruksnæringa. En 40 prosent skatt på overskuddet som skal gi 3,65-3,8 milliarder til statskassa.
Skatten er faktisk allerede innført, og gjaldt fra 1. januar i år. Men ingen vet hvordan skatten vil bli seende ut i sin endelige form. Regjeringen fikk over 350 høringssvar, uvanlig mange, på skatteforslaget. Den tygger nå på sitt endelige utkast som legges fram for Stortinget, trolig i mars.
Så ingen vet hva de ender opp med å måtte betale.
I høringsrunden som ble ferdig like før jul var det veldig få som uttalte seg positivt om den nye skatten. Det samlede inntrykket er stor skepsis og store bekymringer. Alt fra idrettslag til både Senterparti- og Arbeiderparti-ordførere har uttalt seg negativt. Mange oppdrettsselskap skriver at de kan betale mer i skatt, gjerne de milliardene regjeringen har skissert, men de vil heller betale den på en annen måte.
LO, inkludert NNN, samlet seg bak et ja til skatten, men var nøye med å understreke at skatten må følges opp tett.
Arbeidsplasser i fare
I dag er det altså helt usikkert hvordan skatten faktisk blir for oppdrettsselskapene. Den ene stortingspolitikeren sier noe som tyder på lavere skattlegging den ene dagen, den andre statsråden sier noe motsatt den andre dagen. Aksjekursene går opp og ned som en jojo. Usikkerheten er med andre ord stor. Frustrasjonen likeså.
Det som er helt sikkert er at konsekvensene kan bli store. Særlig for dem som jobber innenfor videreforedling. Det vil si alle dem som arbeider videre med fisken etter at den er slaktet.
I høringssvaret til Salmar står det tydelig at «investeringer i videreforedling i Senja ville ikke blitt gjennomført med regjeringens forslag». Kanskje hadde anlegget til 1,3 milliarder blitt bygd, men det ville sett helt annerledes og kunne for eksempel blitt et rent slakteri.
Stikk i strid med manges ønsker om å skaffe flere arbeidsplasser i fiskeindustrien. Det er videreforedlinga som er mest kostnadskrevende sammenlignet med å sende fisken til utlandet, all den tid det er en arbeidskraftintensiv produksjon. Det må altså mange hender til. Og de norske hendene er dyrere enn for eksempel de polske. Forbundsleder i NNN, Anne Berit Aker Hansen, er bekymret for at skatten vil ødelegge for norske arbeidsplasser:
– Vi ønsker ikke at havbruksnæringa skal bli en ren råstoffleverandør til utlandet. Om vi ikke får til en god skattemodell så vil fiskeindustrien på land her i Norge få en konkurranseulempe overfor bedrifter utenlands, utdyper forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN overfor NNN-arbeideren.
Håper på det beste
Nede på det ferske fabrikkgulvet på Senja har det vært snakk om skatten også, men da mer på en direkte måte: Permitteringsvarslene før jul viste mange at dette kan bli alvor.
– De ansatte bekymrer seg mer for jobben enn å diskutere selve skatten så mye. Skatten er jo vanskelig selv for oss som prøver å sette oss inn i det, sukker klubbleder Hansen.
SLAPP PERMITTERINGER: De ansatte, som Agnieszka Kazmierczak, slapp permitteringer i første omgang på Senja. Men det var fordi konkurrentene rundt valgte å permittere og sende fisken videre til Salmar-anlegget. Også på moderfabrikken på Frøya er mange delvis permittert.
Stein Eirik Simonsen/Salmar
De skulle egentlig ansatt 100 nye i fjor høst for å starte opp et skift til på fileteringa – det ble helt stoppa av forslaget til skatten.
– I beste fall blir skatten formet på en sånn måte at vi kan fortsette med videreforedling her på fabrikken. Vi har plass til nesten 500 ansatte. Nå er vi under halvparten. Vi ansatte med begge hender fram til skatten ble lansert. Det vil vi gjerne fortsette med. Akkurat nå er det jo bare det komplette kaos, men vi tror det løser seg. Såpass optimister må vi være, sier fabrikksjef Fjellstad.
