JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyt og lavt nedenunder

Høyt og lavt nedenunder

Erlend Angelo

Fagbevegelsen i Australia var den første som kjempet fram 8-timersdag. Nå sliter den med lave medlemstall, og strenge lover for tariffavtaler og streik. Men kampen for god, gammel storhet er i gang.

– Vi har de strengeste streikereglene i hele OECD, forteller Ben Davis.

Delstatslederen for fagforbundet AWU, Australian Workers Union, sitter sammen med organisasjonsarbeider Ronnie Hayden. Duoen prøver å forklare for sine norske gjester hva som egentlig skal til for å gjennomføre en streik i Australia. Som altså ifølge Davis er strengest blant alle de 36 landene som OECD består av.

– Først må man søke det som heter «Fair Work Commission» om å få gjennomføre en uravstemning blant medlemmene, forteller Hayden.

AWU: Ronnie Hayden er organisasjonsarbeider i Australian Workers Union og har forhandlet fram tariffavtalen på tunnelprosjektet.

AWU: Ronnie Hayden er organisasjonsarbeider i Australian Workers Union og har forhandlet fram tariffavtalen på tunnelprosjektet.

Erlend Angelo

– Hvis den sier ja, går saken videre til Australian Electoral Commission, det nasjonale valgtribunalet. De skal ha en liste over alle medlemmene, med adresser, og minst femti prosent av disse må si ja til en streik. Deretter tar det 30 dager, sier han.

– Men – medlemmene må ikke bare si ja til å streike, de må si ja til en detaljert liste over hvilke oppgaver som ikke skal utføres, og eventuelt som skal kunne utføres. For eksempel kan det stå «vi skal ikke bruke gaffeltruck til å gjøre x», og da kan det bli konflikt hvis det er uklarheter om disse gaffeltruckene kan brukes til noe annet. Dette kan tas helt til topps i rettssystemet, forteller Hayden, som er lykkelig over at konfliktnivået er lavt på tunnelutbyggingen han skal vise oss. Der har han nemlig forhandlet fram en vanntett, 62-siders tariffavtale som gjør de ansatte til noen av de best betalte bygningsarbeiderne i Australia.

Da er det noe helt annet med de ansatte på frossenmatfabrikken til Pampas, som vi besøkte dagen før.

Bål og byråbråk

Pampas-fabrikken ligger i Footscray i Vest-Melbourne, dit vi ble tatt med av forbundet UWU, United Workers Union, for å hilse på under streikens tredje dag. Utenfor fabrikken satt en gjeng med plakater og streikevester og bål i tønne – og det var til og med grilling på gang – og det så i det hele tatt ut som en streik skal.

Streiken handler om to ting: Å få en større lønnsøkning enn ledelsen har tilbudt. Og ikke minst: Å få faste ansettelser for de mange løsarbeiderne ved fabrikken, som har gått på tilkalling og deltidsarbeid i opptil 15-20 år.

– Vi løsarbeidere går på minstelønn, og vi ble tilbudt null i tillegg, fortalte André, som ikke ville si etternavnet sitt, og tok et skjerf foran ansiktet når det skulle tas bilder. Han skulle nemlig egentlig ikke vært der.

– Jeg og de andre løsarbeiderne er ansatt via et byrå, og dermed sier de at vi ikke har lov til å streike, siden vi ikke egentlig er ansatt på fabrikken.

Det har han ikke brydd seg om, men andre har det, sånn at det er delvis bemanning inne på fabrikken mens streiken pågår. André håpet flere tilkallingsvikarer vil slutte seg til streiken etter hvert, men skjønte at det er vanskelig.

Ved siden av satt Kim, som er fast ansatt og har vært det i 30 år. Men hun og de andre faste streiker gjerne for at deres løsarbeiderkolleger skal få ansettelse – når de for første gang på 20 år («den gangen tapte vi») har gått til et så dramatisk og komplisert skritt.

– Vi fikk godkjent uravstemningen vår. Men vi må varsle streik på nytt hver dag, fortalte hun.

Tidlig suksess

Den europeiske bosetningen i Australia er et resultat av uavhengigheten til USA. Da Storbritannia ikke lenger kunne sende fanger til koloniene sine på den andre siden av Atlanterhavet, fant britiske politikere på slutten av 1700-tallet ut at de heller kunne sendes til de nyervervede territoriene på motsatt side av jordkloden. Dette er den velkjente begynnelsen på koloniseringen av Australia.

Mindre kjent er det kanskje at disse obsternasige nybyggerne var pionérer i fagorganisering. Åttetimersdagen ble innført i Melbourne i 1856, etter krav og demonstrasjoner fra bygningsarbeiderne som jobbet med å bygge det nye universitetet i byen. Det var først i verden, litt avhengig av hvordan man definerer det (spanskekongen Filip II innførte åttetimersdag ved dekret allerede i 1594, men den gjaldt ikke alle – eller veldig lenge). Her hjemme fikk vi først åttetimersdagen i 1919.

Og den australske fagbevegelsen holdt seg sterk utover hele 1900-tallet, fram til den ble stadig svakere etter 1980-tallet.

– På 1980-tallet hadde vi det bra i fagbevegelsen, fortalte Andrew Dettmer, som vi traff på den store Ituc-konferansen i byen (se reportasje i forrige utgave).

– Men med overgangen til bedriftsavtaler ble solidariteten borte.

AMWU: Andrew Dettmer

AMWU: Andrew Dettmer

Erlend Angelo

Dettmer er forbundsleder i AMWU, Australian Manufacturers Workers’ Union. Og den som tenker at det nå blir forvirrende mange forkortelser, med både AWU, UWU og AMWU, har sporet noe av nøkkelen til at fagbevegelsen i Australia sliter. Både AMWUs Dettmer og AWUs Davis forteller at bransjeinndelingen er ganske tilfeldig i disse forbundene, som er resultater av at australsk LO – ACTU – ønsket sammenslåinger til større forbund på 1980-og 90-tallet. Men ifølge Davis ble dette gjort på en lite gjennomtenkt måte, og først og fremst basert på personlige bekjentskaper og føleri, sånn at man for eksempel i dag har hele seks forbund som organiserer i industrien. AWU er ett av dem – og det organiserer i 32 bransjer, der det gjerne konkurrerer med andre forbund.

Nedtur

Og AMWU er et annet. I likhet med resten av fagbevegelsen i landet, og industriforbund verden over, har det hatt nedgang i medlemstall, fra 280.000 i 1995 til 55.000 i dag. Nasjonalt har tallet på fagorganiserte gått fra over seksti prosent og ned til fjorten.

– Vi har en veldig stolt fagbevegelseshistorie i Australia, og har vunnet noen store seire. Men de tok nesten knekken på oss, sa Dettmer.

– I AMWU fikk vi innført 38-timers arbeidsuke i 1970. Det klarte vi fordi vi kunne forhandle bransjevis. Men det kan vi ikke lenger.

Det var en Labor-regjering som i 1991 innførte loven om at tariffavtaler skulle forhandles i den enkelte bedrift, såkalt «enterprise bargaining». Dette var en del av «avtalen om priser og inntekt» som Labor og ACTU hadde innført gradvis siden 1983. Fagbevegelsen gikk med på å holde lønnskravene lave, i bytte mot såkalt «sosial lønn», altså økt offentlig pengebruk på velferd og utdanning. Dette skulle holde inflasjonen lav, og komme alle til gode.

Så kom den borgerlige regjeringen til John Howard fra 1996 til 2007, som blant annet la begrensninger på streikeretten og oppsigelsesvernet gjennom sin WorkChoices-lovgivning.

– Howard ville jo helst ha alle over på invidivuelle arbeidsavtaler, sier Ben Davis.

Omorganisering

John Howard er selve skurken i fagbevegelseshistorien for de tillitsvalgte vi snakker med – litt som Margaret Thatcher i Storbritannia.

Men selve modellen med bedriftsvise tariffavtaler ble altså innført av Labor i samarbeid med ACTU.

Det angrer de på nå. Da Labor tok over regjeringsmakten våren 2022, var et av løftene igjen å innføre bransjevise tariffavtaler. Og ifølge de samme tillitsvalgte vi har snakket med, blant annet ACTU-president Michelle O’Neill, vil dette være det aller viktigste verktøyet for å få snudd den nedadgående trenden i fagorganiseringen.

Men det er ikke bare å endre loven. Også forbundsstrukturen er klønete, mener Ben Davis.

AWU: Delstatsleder Ben Davis

AWU: Delstatsleder Ben Davis

Erlend Angelo

– UWU har inndelt avdelingene sine etter bransjer. Det burde vi også gjort. Men vi i AWU og andre forbund er inndelt etter geografi – med avdelinger for hver delstat. Det er ikke spesielt lurt, sier delstatslederen.

– Hadde vi bygd opp dette i dag, ville det nok sett helt annerledes ut.

Uansett så er man overlatt til å lage tariffavtaler for hver enkelt arbeidsplass, eller hvert prosjekt, sånn som på utbyggingen av «West Gate Tunnel» i Melbourne. Den avtalen jobbet organisasjonsarbeider Ronnie Hayden lenge med, forteller han – og det gjorde han før prosjektet begynte. Dermed er den en såkalt «greenfields agreement». Det er en slags spesialutgave av en bedriftsavtale, siden den forhandles på forhånd, og dermed ikke skal, eller kan, stemmes over av de ansatte.

Tunnelsyn

Hayden tar oss med inn i tunnelen sammen Sean O’Reilly. O’Reilly er anleggsansvarlig (tittelen er «tunnel superintendent») og beskriver i detalj hvordan alt det tekniske foregår når man bygger en flere kilometer lang tunnel under en storby – med kraftig aksent fra fødelandet Irland og mens det foregår støyende arbeid rundt oss, så leseren får tilgi at de tekniske detaljene uteblir. Uansett: For NNN-arbeiderens utrente øyne ser dette ut som en svært velorganisert tunnelutbygging.

SJEF: Sean O’Reilly er anleggssjef på tunnelutbyggingen, men er tidligere medlem av AWU – før han ble forfremmet ut av forbundet.

SJEF: Sean O’Reilly er anleggssjef på tunnelutbyggingen, men er tidligere medlem av AWU – før han ble forfremmet ut av forbundet.

Erlend Angelo

Velorganisert er også tariffavtalen, som Hayden går gjennom. Den gjelder mange arbeidsgrupper og fag, og er inndelt i tolv lønnstrinn, fra lærlinger og opp til de høyest gasjerte, som styrer boremaskinene. Disse er så spesialiserte at de reiser landet rundt fra tunneljobb til tunneljobb.

FRAMGANG: Den nye Labor-regjeringen har gjort at fagforeningas flagg igjen kan henges opp på arbeidsplassene – i motsetning til hva den høyreorienterte regjeringen før godtok.

FRAMGANG: Den nye Labor-regjeringen har gjort at fagforeningas flagg igjen kan henges opp på arbeidsplassene – i motsetning til hva den høyreorienterte regjeringen før godtok.

Erlend Angelo

– De best betalte her er de best betalte bygg- og anleggsarbeidsarbeiderne i hele Australia. De kan tjene godt over 200.000 dollar i året, med tillegg og overtid og alt, forteller Hayden. Tilsvarende over 1,4 millioner kroner i året.

LUKRATIVT: De ansatte ved utbyggingen av West Gate Tunnel har detaljert tariffavtale, og god lønn.

LUKRATIVT: De ansatte ved utbyggingen av West Gate Tunnel har detaljert tariffavtale, og god lønn.

Erlend Angelo

Dét er godt betalt, og svært langt over minstelønnen på 150 kroner timen som løsarbeiderne på Pampas-fabrikken tjener. Lønnsnivået i Australia har stagnert over en tiårsperiode, og skylden legges på bedriftsavtalene – som det blir færre og færre av. Bare 15 prosent av australske arbeidstakere var dekket av en bedriftsavtale i 2021. I 2012 var det 27 prosent.

Her må noe gjøres.

Epilog: Oslo

Uka etter at NNN-arbeideren har reist fra Australia, kommer gjennombruddet i parlamentet: Med én stemmes overvekt i senatet vedtas det at australske arbeidere igjen skal kunne forhandle om bransjevise tariffavtaler.

ONE DAY LONGER ...:ONE DAY STRONGER! brølte de streikende ved Pampas-fabrikken utenfor Melbourne da NNN-arbeideren besøkte dem i november. Like før jul kom beskjeden om at de streiket seg så sterke at de ble kronet med seier på sine viktigste krav.

ONE DAY LONGER ...:ONE DAY STRONGER! brølte de streikende ved Pampas-fabrikken utenfor Melbourne da NNN-arbeideren besøkte dem i november. Like før jul kom beskjeden om at de streiket seg så sterke at de ble kronet med seier på sine viktigste krav.

Erlend Angelo

Og to uker seinere avslutter UWU streiken ved Pampas' frossenfabrikk. Lønnstillegget blir på 4,5 prosent. Ikke så mye som man ba om, men klart mer enn bedriften tilbød. Og fra nå av skal alle innleide fra byrå tilbys fast ansettelse i bedriften etter seks måneder. For dem som tar vakter direkte med bedriften, gjelder det samme etter 12 måneder. Og de som var løsarbeidere da streiken begynte, får umiddelbart fast arbeid.

Det er lys i tunnelen.

10.02.2023