JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Linas navn blir aldri glemt

Snublesteinene minner om ofrene for nazismen:

Linas navn blir aldri glemt

Erlend Angelo

758 små steiner er satt ned i asfalten utenfor husene der
drepte norske jøder bodde og jobbet. Blant dem er minnesmerket over Lina Schapow, en fagorganisert tobakksarbeider.

Lene Svenning | lene@lomedia.no

Erlend Angelo | erlend@lomedia.no

OSLO: I morgentimene torsdag 26. nov­ember 1942 banket politiet på døra hjemme hos de jødiske søstrene Schapow i Oslo sentrum. Familien Schapow hadde flyttet fra Litauen til Norge 29 år tidligere, i håp om å finne lykken.

Fra boligen i Mariboes gate kunne de tre søstrene raskt trippe bort til arbeidsgiveren M. Glotts tobakksfabrikk. Fabrikkeierne selv, ekteparet Moritz og Rosa Glott, hadde flyttet til Norge noen tiår tidligere, da mange russisk-jødiske spesialarbeidere kom til Norge for å bidra med nødvendig kompetanse i oppbyggingen av norsk tobakksindustri.

Ekteparet startet etter hvert sin egen tobakksproduksjon, som de flyttet inn i moderne lokaler i Torggata i 1913. På det meste jobbet det 150 arbeidere der, blant dem søstrene Schapow. Der produserte de sigaretter av typen Anitra, Speed og Norskavlet.

Torsdag 26. november kom søstrene Hanna og Sara seg aldri på jobb. De ble fraktet ned til Akershuskaia, der troppetransportskipet Donau ventet på dem. Denne dagen ble jødiske eldre, kvinner og barn arrestert av norske politifolk i okkupantenes tjeneste. DS Donau satte kursen mot Stettin i Polen.

529 norske jøder ble deportert 26. november 1942, med endestasjon i utryddingsleiren Auschwitz sør i Polen. Bare fem dager etter razziaen i Oslo ble menn og kvinner skilt fra hverandre. De fleste ble sendt direkte til gasskammeret og myrdet. Blant dem to av tre søstre Schapow, samt deres brødre Isak og Salomon.

Det siste av de fem søsknene håpet hun hadde sluppet unna. For hjemme lå mellomste søster Lina på sykehus. Var det hell i uhellet at hun hadde vært syk den skjebnesvangre dagen?

Så heldig var hun dessverre ikke. Etter et langvarig sykehusopphold ble hun 13. februar 1943 hentet med makt av statspolitiet og sendt til kvinnefengselet Bredtveit. Både leger og sykepleiere protesterte, til ingen nytte. 12 dager senere ble Lina deportert med skipet Gotenland. 3. mars ble hun sendt rett i gasskammer og drept i Auschwitz.

Millioner av ofre

773 jøder ble sendt ut av Norge under den tyske okkupasjonen, som en del av planen om å utrydde jødene som folk. 34 overlevde og kom hjem. Nazistenes folkemord på jødene hadde et omfang som er vanskelig å ta inn over seg. Om lag seks millioner jøder ble drept. Også andre grupper ble ofre for nazistenes morderiske ideologi, blant dem rom-folk, homofile, handikappede, politisk opposisjonelle og motstandsfolk.

Deportert: 26. november 1942 ble 529 norske jøder deportert fra Oslo havn med lasteskipet Donau.  Foto: Georg W. Fossum, NTB

Deportert: 26. november 1942 ble 529 norske jøder deportert fra Oslo havn med lasteskipet Donau. Foto: Georg W. Fossum, NTB

Georg W. Fossum, NTB

I jødenes hellige skriftsamling Talmud står det at «et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt». I gata utenfor bygården i Mariboes gate i Oslo, der søstrene Schapow bodde sammen, sørger tre små minnesmerker for at deres navn ikke blir glemt. Der er det lagt ned tre «snublesteiner», en for hvert familiemedlem som ble drept.

Desentralisert minneprosjekt

Like ved Mariboes gate ligger i dag Jødisk museum i Oslo, i det som tidligere var en synagoge. Her bodde også mange av menighetens medlemmer, og det er 19 snublesteiner i gata utenfor museet. Det er Jødisk Museum i Oslo og Trondheim som har koordinert prosjektet med å legge ned snublesteiner her til lands. Det har blitt 758 steiner i Norge, så langt.

– Snublesteinene er en unik måte å minnes enkeltindividene på. Vi legger ned en stein med en minneplate som inneholder informasjon om hver enkelt person, i gata utenfor der ofrene bodde eller jobbet. Det gir en helt spesiell nærhet.

Det sier Dag Kopperud, som leder prosjektet i Norge. Men det startet i Tyskland, der kunstneren Gunter Demnig satte ned den første steinen i Köln i 1992. Den var til minne om nazistenes ordre 50 år tidligere om å deportere rom-folk til Auschwitz for utryddelse. Demnigs idé var at alle ofre for nazismen kan minnes gjennom de diskrete, men kraftfulle snublesteinene. 

Godt mottatt: Dag Kopperud ved Jødisk museum leder snublestein-prosjektet i Norge. Responsen har vært overveldende positiv, sier han.  Foto: Jan-Erik  Østlie

Godt mottatt: Dag Kopperud ved Jødisk museum leder snublestein-prosjektet i Norge. Responsen har vært overveldende positiv, sier han. Foto: Jan-Erik Østlie

Jan-Erik Østlie

– Neste år skal vi sette ned steiner for nordmenn som ble drept for å hjelpe jøder og andre å flykte. En av dem som får stein er Rolf A. Syversen, som var sentral i Carl Fredriksens Transport. De hjalp rundt 350 jøder og et ukjent antall motstandsfolk over til Sverige, men Syversen ble tatt og henrettet, sier Kopperud.

Han karakteriserer snublesteinene som verdens største, desentraliserte minneprosjekt. Så langt er det lagt ned rundt 100.000 steiner i 28 europeiske land.

Østkantfolk

I gatene rundt Jødisk museum i Oslo ligger snublesteinene tett. En stor andel av de rundt 2.000 jødene i Norge var bosatt på Oslos østkant, i arbeiderstrøkene – som søstrene Schapow. Mange av dem kom til landet på flukt fra jødeforfølgelser i Russland og Litauen mellom 1880 og 1920.

– Det er vanskelig å finne noen annen fellesnevner for ofrene enn at de var jøder, og derfor ikke hadde livets rett ifølge nazismen. Hele spekteret av klasse, yrker og religiøsitet var representert. Men svært mange av dem var fattige og hadde vanlige arbeiderklasseyrker, sier Dag Kopperud.

Organisert ekspeditrise

Søstrene Schapow fra Mariboes gate jobbet alle som tobakksarbeidere. Foreldrene Abraham og Ida emigrerte fra Litauen i 1903, og her ble altså minstesøster Sara født fire år senere. Alle søstrene var organisert i Tobakksarbeiderforundet, som ble en del av NNN i 1962. Det vet vi, fordi søstrene i likhet med alle jøder i Norge måtte fylle ut et spørreskjema vinteren 1942. Her skaffet tyskerne seg full oversikt og kontroll over den jødiske befolkningen, og et av spørsmålene var om en var fagorganisert. På bakgrunn av spørreskjemaet ble også alle jøders id-kort stemplet med en stor, rød J. 109 av dem som ble deportert var organisert. 17 av dem var medlemmer i det som tilsvarer NNN i dag. Ingen av dem overlevde deportasjonen.

TOBAKKSARBEIDERE: Bilde fra M. Glotts Tobakkfabrikk i Torggata i Oslo anno 1927. Kanskje er en av søstrene Schapow på bildet?↔Foto: Narve Skarpmoen

TOBAKKSARBEIDERE: Bilde fra M. Glotts Tobakkfabrikk i Torggata i Oslo anno 1927. Kanskje er en av søstrene Schapow på bildet?↔Foto: Narve Skarpmoen

Narve Skarpmoen

Dag Kopperud forteller at i forbindelse med arrestasjonene og deporteringen, vedtok også de nazistiske myndighetene en lov om at all jødisk eiendom skulle inndras og selges. For dem som kom hjem fra eksil i Sverige eller var blant de få som overlevde leirene, var det å komme hjem til ribbede leiligheter som gjerne hadde vært brukt av høyere partimedlemmer eller frontkjempere.

Fortsatt er det jøder i Norge som skjuler sin bakgrunn, i frykt for reaksjoner. Fire ofre for holocaust har ikke fått snublesteiner, fordi de etterlatte i familiene ikke ønsker det. Traumene forplanter seg ned gjennom generasjonene. Men stort sett blir snublesteinene tatt godt imot. Mange engasjerer seg i å holde messingplakettene pusset og pene, og tenner lys ved steinene på datoen for deportasjonen. 

– Jeg vil si at vi nesten uten unntak får en overveldende positiv respons, sier Dag Kopperud.

Dette er snublesteiner

Minnesmerker over jøder som ble myrdet i holocaust og andre ofre for nazismen.

Utformet som en brostein belagt med en messingplate der informasjon som navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. 

Snublesteinene støpes ned i gata utenfor der ofrene var bosatt eller jobbet.

Det finnes snublesteiner i 28 land, rundt 100.000 er så langt lagt ned.

Den tyske kunstneren Gunter Demnig tok initiativet til og utformet snublesteinenes design i 1994. 

Snublesteiner i Norge

Jødisk museum har stått for prosjektet med å legge ned snublesteiner for de jødiske ofrene for holocaust.

758 snublesteiner er lagt ned i Norge, fra Tromsø i nord til Larvik og Halden i sør.

På www.snublestein.no kan du søke opp på navn, kart og adresser for å finne ut mer.

NNN-medlemmer med snublestein:

bernhard bodd

bernhard bodd

Snublestein.no

Bernhard Bodd (1912-1945)

Adresse: Lakkegata 15 A, Oslo

Yrke: Ekspeditør, Freia Sjokoladefabrikk

Skjebne: Bernhard ble arrestert av norsk statspoliti 26. oktober 1942 og innbrakt til Bredtveit fengsel. To dager senere ble han overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. En snau måned senere, 26. november, ble han deportert med troppetransportskipet Donau, til Stettin og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Her klarte han å holde seg i live helt fram til evakueringen av leiren i januar 1945. Bernhard Bodd ble drept av en SS-vakt på en dødsmarsj fra Blankenburg i retning Magdeburg den 8. april 1945. Bernhards far, stemor og fem søsken ble også deportert og drept i Auschwitz.

Abraham Egelstein

Abraham Egelstein

Snublestein.no

Abraham Egelstein (1891-1942)

Adresse: Holbergs gate 11, Oslo

Yrke: Maskinfører ved Conrad Langaards tobakksfabrikk i 30 år. Ivrig fagforeningsmann

Skjebne: Abraham flyttet fra New York til Norge via Litauen i 1912. 26. oktober 1942 ble han arrestert av norsk statspoliti og overført til Bredtveit fengsel, deretter Berg fangeleir utenfor Tønsberg. 26. november ble han, sammen med 528 andre jøder, deriblant hustruen Sonja og yngstedatteren Borghild, deportert med transportskipet Donau, til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst til leiren den 1. desember 1942 ble Abraham, Sonja og Borghild Egelstein sendt rett i gasskammer og drept.

Markus Hurwitz

Markus Hurwitz

Snublestein.no

Markus Hurwitz (1899-1943)

Adresse: Hegdehaugsveien 2, Oslo

Yrke: Tobakksarbeider ved M. Glotts tobakksfabrikk i Oslo

Skjebne: Markus ble arrestert 23. juni 1941, under det tyske anslaget mot statsløse jøder, men løslatt tre uker senere. Han ble arrestert på ny 25. august 1942, mistenkt for illegal kommunistisk virksomhet og innsatt på Møllergata 19. Herfra ble han overført til Grini fangeleir. Markus ble deportert med troppeskipet Gotenland 25. februar 1943. Han gikk til grunne i Auschwitz i mars samme år.

Cecilie Joseph

Cecilie Joseph

Snublestein.no

Cecilie Joseph (1897-1942)

Adresse: Nordre gate 13, Oslo

Yrke: Tobakksarbeiderske ved M. Glotts Tobakkfabrikk

Skjebne: Den 26. november 1942 ble Cecilie arrestert hjemme i leiligheten i Nordre gate og kjørt direkte til Utstikker 1 på Akershuskaia. Herfra ble hun deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren den 1. desember 1942 ble Cecilie Joseph sendt rett i gasskammer og drept.

Anna Kermann

Anna Kermann

Snublestein.no

Anna Kermann (1919-1942)

Adresse: Thorvald Meyers gate 37, Oslo

Yrke: Tobakksarbeiderske

Skjebne: Anna jobbet som tobakksarbeiderske, var ugift og bodde sammen med sin mor Sara da de begge ble arrestert den 26. november 1942. Samme dag ble de deportert med DS Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz.

Esther Leventhal

Esther Leventhal

Snublestein.no

Esther Leventhal (1913 - 1942)

Adresse: Biskop Gunnerus gate 3 gate 12, Oslo

Yrke: Tobakksarbeiderske

Skjebne: Den 26. november 1942 ble Esther og datteren Berit arrestert i sitt hjem og kjørt direkte til Akershuskaia for deportasjon med DS Donau. På fangeskipet var også hennes mann Benjamin, foreldrene Isak og Sara og søsknene Robert og Anna. Alle gikk til grunne i Auschwitz.

Julius Medvedeff

Julius Medvedeff

Snublestein.no

Julius Medvedeff (1884-1943)

Adresse: Bjerregaards gate 2, Oslo

Yrke: Tobakksarbeider ved Langaards tobakksfabrikk i Oslo

Skjebne: 26. oktober 1942 ble Julius arrestert av norsk statspoliti og overført til Bredtveit fengsel. Herfra ble han deportert med troppetransportskipet Gotenland den 25. februar 1943. Julius Medvedeff ble myrdet i Auschwitz 3. mars 1943.

Olga Thora Schacht

Olga Thora Schacht

Snublestein.no

Olga Thora Schacht (ukjent-1942)

Adresse: Gøteborggata 49, Oslo

Yrke: Sigarettarbeider, drev senere en tobakksforretning

Skjebne: Den 26. november 1942 ble Olga Schacht arrestert av norsk statspoliti og fraktet til Utstikker 1 på Akershuskaia. Herfra ble hun deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst den 1. desember 1942 ble Olga Schacht sendt direkte i gasskammer og drept. Hennes tre sønner, Adolf, Salomon og Harry ble også deportert med Donau den 26. november 1942. Alle tre gikk til grunne i Auschwitz. Etter familien Schacht var det ingen tilbake. 

Hanna Schapow

Hanna Schapow

Snublestein.no

Hanna Schapow (1900-1942)

Adresse: Mariboes gate 12, Oslo

Yrke: Fabrikkarbeiderske, M. Glotts tobakksfabrikk

Skjebne: 26. november 1942 ble Hanna og søsteren Sara arrestert av norske statspolititjenestemenn og fraktet til Akershuskaia. Herfra ble de deportert med troppetransportskipet Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst den 1. desember 1942 ble begge søstrene Schapow sendt rett i gasskammer og drept.

Lina Schapow

Lina Schapow

Snublestein.no

Lina Schapow (1901-1943)

Adresse: Mariboes gate 12, Oslo

Yrke: fabrikkarbeiderske, M. Glotts tobakksfabrikk

Skjebne: Lina var pasient på Ullevål sykehus da arrestasjonene av jødiske kvinner og barn fant sted den 26. november 1942. 13. februar 1943 ble hun, til tross for legenes og sykepleiernes protester, hentet med makt av Statspolitiet og fraktet til Bredtveit. Herfra ble hun deportert med skipet Gotenland den 25. februar. Ved ankomst i Auschwitz 3. mars 1943 ble Lina sendt rett i gasskammer og drept.

Sara Schapow

Sara Schapow

Snublestein.no

Sara Schapow (1907-1942)

Adresse: Mariboes gate 12, Oslo

Yrke: Fabrikkarbeiderske hos M. Glotts tobakksfabrikk

Skjebne: 26. november 1942 ble Sara og søsteren Hanna arrestert av norske statspolititjenestemenn og fraktet til Akershuskaia. Herfra ble de deportert med troppetransportskipet Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst den 1. desember 1942 ble begge søstrene Schapow sendt rett i gasskammer og drept.

 

Tonny Segal

Tonny Segal

Snublestein.no

Tonny Segal (1918-1942)

Adresse: Welhavens gate 10, Oslo

Yrke: Fabrikkarbeider ved Asola Chokoladefabrikk  

Skjebne: 26. november 1942 ble Tonny arrestert og deportert samme dag med transportskipet Donau. Ferden gikk til Stettin og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren 1. desember 1942 ble Tonny og søsteren Miriam sendt rett i gasskammer og drept.

Herman Schulmann

Herman Schulmann

Snublestein.no

Herman Sculmann (1917-ukjent)

Adresse: Jens Bjelkes gate. 64, Oslo

Yrke: Kostebinder

Skjebne: Herman arbeidet som kostebinder og bodde hjemme hos sin mor og stefar da han ble arrestert den 26. oktober 1942. En måned senere ble Herman deportert med DS Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Hermans dødsdato er ukjent.

Esayas Senderowitz (1885-1943)

Adresse: Markveien 61, Oslo.

Yrke: Tobakksarbeider, M. Glotts tobakksfabrikk.

Esayas Senderowitz og kona Rakel ble overbevist av sønnen Markus, malersvenn og politisk aktiv på venstresiden, om å rømme etter dem til Sverige i 1942.

Senderowitz-ekteparets flukt ble planlagt og startet, men på toget til Halden ble den brått stanset da en norsk politimann bestemte seg for å sjekke papirene til de reisende. I kaoset som fulgte fikk grenselosen deres panikk og skjøt politimannen. Det var en gruppe på flere jøder, og de ble alle arrestert.

Esayas ble satt på Grini, hvorfra han ble deportert med MS Gotenland den 24. februar 1943. Ved ankomsten i Auschwitz ble han sendt rett til gasskammeret.

Fanny Steinsapir

Fanny Steinsapir

Snublestein.no

Fanny Steinsapir (1907-1942)

Adresse: Bjerregaards gate 68, Oslo

Yrke: Tobakksarbeiderske

Skjebne: Den 26. november 1942 ble Fanny arrestert, sammen med sønnen Arne Willy, og kjørt direkte til Akershuskaia for deportasjon med DS Donau. På samme overfart var også hennes mann Moritz, moren Anna, søsteren Rachel og brødrene Rudolf og William. Fra Stettin i Polen ble familien fraktet med tog til utryddelsesleiren Auschwitz. Alle ble drept.

Moritz Steinsapir

Moritz Steinsapir

Snublestein.no

Moritz Steinsapir (1906-1943)

Adresse: Bjerregaards gate 68, Oslo

Yrke: Tobakksarbeider

Skjebne: Den 26. oktober 1942 ble Moritz arrestert og plassert på Bredtveit fengsel. Derfra ble han overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Den 26. november ble han, sammen med sin kone og fire år gamle sønn, deportert med DS Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Alle ble drept.

Robert Rubin Steinsapir

Robert Rubin Steinsapir

Snublestein.no

Robert Rubin Steinsapir (1909-1943)

Adresse: Kirkegårdsgate 9, Oslo

Yrke: Sjåfør

Skjebne: 26. oktober 1942 ble Robert arrestert og plassert på Bredtveit fengsel. Derfra ble han overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Den 26. november ble han, sammen med sine foreldre, bror, svigerinne og fireårige nevø, deportert med DS Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Alle ble drept

24.11.2023