Kjell Sjursen puster lettet ut. På Stortinget har de raslet med sablene for å få ryddet opp i det politikerne mener er en maktskjevhet i matnæringa. Men et uskyldig offer på veien kunne blitt arbeidsplassen til Sjursen og hans kolleger på Fatland utenfor Sandefjord.
For SV ønsket nemlig i en utredning å forby såkalte EMV-varer. Det kunne i verste fall betydd nedleggelse av kjøttbedriften Fatland.
GLAD: Kjell Sjursen i Fatland er glad for at EMV-forbud ble nedstemt på Stortinget.
Erlend Angelo
– For oss ville 820 arbeidsplasser forsvunnet om EMV ble forbudt på dagen. Da måtte vi vel ha funnet ut hvordan vi skulle snu oss og fått på plass en merkevare. For det er jo behov for varene våre. Bare her i Sandefjord produserer vi mat til 1 million mennesker hver dag, sier Sjursen.
EMV – hva er det?
Forslaget fra SV ble til slutt stemt ned av Stortinget. Derimot ønsker Stortinget å finne ut hva EMV egentlig er. Først da kan man få en god debatt om problematikken, ble det poengtert i stortingssalen.
EMV: På Fatland utenfor Sandefjord produserer deg ikke under sin egen merkevare, men dagligvarekjedenes egne markevarenavn. Eller EMV, som det kalles. Denne produksjonen er noe av det Stortinget krever at regjeringen og næringsministeren ser nærmere på.
Erlend Angelo
For hva er egentlig EMV? Vel, det er et spørsmål Stortinget også mener at regjeringen skal utarbeide. Om NNN-arbeideren skal forsøke seg på en kortfattet definisjon her, så blir det noe lik dette: Forkortelsen står for Egne Merkevarer – og da er det altså snakk om dagligvarebutikkenes egne merkevarer, som de eier og kontrollerer selv. I Meny-butikken finner du First Price, Coop har sine egne produkter, Rema har sine Best pris-produkter. For å nevne noen. I motsetning til, vel, vanlige, uavhengige merkevarer som Gilde, Tine og Orklas merkevarer.
I dag finnes det EMV innenfor de aller fleste varesegmentene, og er tradisjonelt sett et lavpristilbud hvor noe produseres i Norge, men mye også i utlandet. Nøyaktige hvor stort omfanget er, det vet ingen.
Men Stortinget vil gjerne vite. Og derfor må man først bli enige om – altså definere nøye – hva EMV faktisk er.
Fått for stor makt
Men hva er så problemet med EMV? Og hva er det med dagligvaremarkedet som har sørget for en sånn unison enighet på Stortinget? Vi trenger alle mat og varer som selger i dagligvarebutikkene; det er bokstavelig talt en livsviktig næring for Norges befolkning, som Ap-politiker Per Vidar Kjølmoen innledet debatten med på Stortinget.
Problemet i dag, mener Stortinget, er konkurransesituasjonen i det norske dagligvaremarkedet – de sier rett ut at butikkjedenes makt er for stor. Og den er økende, slår Stortinget fast.
VIKTIG FOR ALLE: Mat er noe vi alle trenger, derfor er et velfungerende dagligvaremarked viktig, fastslår Stortinget.
Jan-Erik Østlie
«Midt oppi denne maktkampen står Kari og Ola Nordmann, som bare lurer på om de skal ha taco eller fiskeboller til middag i kveld», sa Høyres Lene Wesgaard-Halle i Stortingsdebatten.
I praksis har vi tre store kjeder i Norge: Rema, Coop og Norgesgruppen (Meny, Kiwi). Bransjen omsetter for over 200 milliarder kroner i året. Og den er helt avgjørende for at det er tilstrekkelig konkurranse, for at prisen til forbukerne ikke blir for høy, og at også bonden og næringsmiddelindustrien skal sitte igjen med sin rettferdige andel av verdiskapingen.
Derfor har Stortinget gitt regjeringen stallordre med 12 vedtak som skal sørge for et sunnere dagligvaremarked i Norge. Poenget med alle vedtakene er å få til større konkurranse og mer åpenhet i hele dagligvarekjeden.
Utkonkurrerer merkevarene
Midt oppi dette står altså spørsmålet om EMV – Egne merkevarer – sentralt. Vedtakene på Stortinget betyr en felles merkeordning, en definisjon av hva EMV er og ikke minst se på hvordan kjedenes vertikale integrasjon og EMV er på markedet.
Vertikal integrasjon betyr rett og slett at dagligvarekjedene også styrer produksjonen med sine egne merkevarer – og at merkevarene transporteres gjennom deres egen distriubusjon og grossister. I tillegg til at de gjør det de alltid har gjort, altså drive butikk. Med andre ord: De eier mer eller mindre hele verdikjeden. De kontrollerer i stor grad både hva vi kan putte i handlekurven og hva prisen skal være på varene.
Kenneth Johansen, konserntillitsvalgt i Nortura, er glad for at Stortinget er harde i grepet for et bedre dagligvaremarked.
UBALANSE: Kenneth Johansen er konserntillitsvalgt i Nortura. Han mener maktforholdet mellom dagligvarekjedene og matindustrien har blitt helt snudd på hodet det siste tiåret.
Erlend Angelo
– Dette er jo ikke noe nytt. Hele kostnadsstrukturene og makta i næringa har blitt endra særlig det siste tiåret. Det har vært en eksplosjon av EMV siden 2009, og mer av overskuddet er flyttet fra leverandørene i industrien og over til handelen, mener Johansen.
– Grossistleddet er viktigst
Nortura er et merkevareselskap som har valgte å satse gjennom sin Gilde og Prior-merkevarer. Samtidig leverer de råvarer til datterselskapet Norfersk, som produserer EMV for Norgesgruppen.
– Jeg er ikke for et forbud av EMV. Men jeg er for en transparent og åpen verdikjede med en mer rettmessig fordeling av verdiskapinga. Merkevareleverandørene må få betalt for det varen faktisk koster, sier Johansen.
Og mener det aller viktigste Stortinget har vedtatt omhandler grosisstleddet. Grossistene, altså de som kjøper inn varene fra matindustrien og videreselger til butikkene, sitter med den største nøkkelen, tror Johansen.
– Jeg er ekstra spent på hva som kommer på dette punktet. Jeg håper de går nøye inn her, for etter at dagligvarehandelen har gått over til egne grossister, har de tatt så stor kontroll over varestrømmen at de kan flytte på kostnadene mer som de vil. Vi ønsker jo at rabatter skal følge varen hele vei ut til forbruker, men mistenker at mye av dette blir igjen i grossistleddet, mener Johansen.
Alle de tre store dagligvarekjedene har egne grossistlagre og dermed stor kontroll på vareflyten. For eksempel Asko, kanskje den mest kjente grossisten, som har samme eier som Norgesgruppen. Da er det lettere å sjonglere med prisene, mener Johansen – og mange med ham.
Som Siv Rauset, tillitsvalgt ved Nordfjord Kjøtt sitt anlegg i Loen. Der produserer de all slags mulig kjøttprodukter, bare til Rema.
URETTFERDIG: Siv Rauset i Nordfjord Kjøtt mener industrien må få mer av marginene.
Erlend Angelo
– De styrer jo mye og kan presse prisene som de vil. Marginene blir mindre og mindre for oss, men de som sitter på toppen taper jo aldri noe når prisene øker. Rema og de andre to gigantene sørger for at de selv sitter igjen med alt overskuddet. Mer må dryppe ned på både bonden og primærnæringa og oss i industrien, mener Rauset.
Hva blir normalen?
Det er heller ingen hemmelighet at lønningene er jevnt over dårligere hos de som produserer EMV kontra de som jobber i merkeleverandører som Nortura. På sikt kan det presse lønningene i bransjen.
– Det kan jo bli som SAS, der det sies at pilotenes lønn blir kalt hinsides. Men det spørs jo hva man sammenligner seg med. Det burde jo være sånn at andre anlegg burde sammenlignes med Nortura og andre som betaler godt, men nå blir det etter hvert den andre veien. Ønsker vi at betingelser som akkurat tilfredsstiller tariffen skal bli den nye normalen? spør Johansen.
Vestre lover bot og bedring
At NNN-tillitsvalgte er bekymret over makta hos dagligvarekjedene, er ikke noe nytt. Flere landsmøter har uttalt at det ønsker mer regulering, sist i desember i fjor. Også under Solberg-regjeringa ønsket Stortinget grep, deriblant ble Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden vedtatt, og Dagligvaretilsynet kom på plss.
Men verken lov eller tilsyn ser ut til å ha hatt særlig effekt. Nå er spørsmålet om næringsminister Jan Christian Vestre klarer det forgjengerne ikke klarte.
Vestre selv sier at han deler NNN og Stortingets bekymringer. Derfor har Næringsdepartementet lansert fire tiltak for å rydde opp. Det første er en EMV-utredning, det andre er knyttet til forskjeller i innkjøpspriser for dagligvarekjedene, det trejde er å sikre tilgangen til gode butikklokaler og det fjerde tiltaket handler om å gi Konkurranstilsynet større muskler.
LOVER: Næringsminister Jan Christian Vestre lover å gjøre noe med dagligvaremakta.
Jan-Erik Østlie
– Det er en lang rekke utfordringer med konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Nå har regjeringen en lang liste med tiltak vi skal følge opp, noen fra regjeringen selv og noen fra opposisjonen. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Stortinget for et godt samarbeid. Jeg tror vi kan få til nye grep i dagligvaremarkedet sammen. Det at vi har fått ulike forslag fra ulike partier, ser jeg bare på som en styrke, og jeg gleder meg til det videre samarbeidet med Stortinget for å få til en bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, lovet Vestre i stortingsdebatten.
